Banker har i stadig større grad utviklet seg fra å være den nesten eneste form for finansiering av selskap til å nesten eliminere seg selv som samarbeidspartner. I et aller beste senario, uten garanti og ekstern sikkerhet kan banker vanligvis bevege seg, inntil et finansieringscase på 50% av en nyskapning.

Avvik fra maks 50% normer er sjeldne men finnes selvsagt, det kan skyldes tidligere suksesser, størrelsen på investeringen, kjennskap og omdømme samt personlige vurderinger fra bankansatte. Høyere finansiering en 50% er likevel mer unntaket en norm.

Vi har også det siste 10 året sett en gradvis endring av kontakt mellom ansatte i bank og selskapets eier/kontaktperson, noe som medfører høyere grad av statiske vurderinger etter fastsatte parameter. Det startet med den irriterende chatbot’en som ikke kunne noe, fortsatte videre med skjematiske innmeldinger av opplysninger (med tidkrevende prosesser for selskapet) til nå en mer strømlinjeformet kontakt igjen mellom bank og selskap. Likevel står banken sentralt i en stadig lavere risikovillighet ovenfor ideer som trenger finansiering.  

Bankenes krav til lavere risiko presser også priser opp for finansiering. Det medfører også at sammenlignet med private boliglån med sikkerhet 70% eller lavere, ofte prises 2 – 4%* lavere en finansiering av en ideer som skal etableres i et selskap med lavere finansieringsgrad.

Det største dilemma for selskap som trenger kapital er begrenset vekst eller begrensede muligheter. Mangel på kapital kan gi ideen lav vekst faktor og eventuelt at selskap som allerede har kapasiteter i form av kapital, kopierer ideene og distrupt’er idemakerens case.

For å unngå dette, samt i mangel på finansiering, har investeringsfond i form av PE fond og VC fond (det finnes et betydelig antall flere varianter) blitt et betydelig alternativ.

Slike finansieringer går oftest inn i eierstruktur med økt aksjekapital som utgangspunkt for deretter å kunne omsette disse aksjene som salgsvare etter 3 til 5 år. Ulempen er at idemakeren mister noe av potensiell gevinst da det blir flere å dele med, samt at om selskapet ikke oppnår resultatene innen et gitt tidsrom vil utvanningen av gründerens eierposisjon trolig bli enda større.

Tatt i betraktning dette er likevel slike finansieringer blitt mer vanlige grunnet bankers ønske om lav risiko. Samtidig har også de største bankene nå, egne VC / PE investeringer i egne avdelinger under bankens paraply.

Summen er likevel at de finansielle kostandene er blitt større og en må måle verdien av finansiell kost mot organisk vekst i selskapet med de midler en har til disposisjon. Hvert selskap har forskjellige vurderingskriterier for vekst og ambisjonsnivå og må nødvendigvis vurderes individuelt.

Samtidig viser bankenes resultat og marginer, at det er rom for både høyere finansieringsgrad og grunnlag for noe økt risikovillighet. Uten gründeren og mennesker som er villige til å drive fram nyskapninger vil arbeidsveksten avta og vilje til å verdiskapning falle.

* Forskjellen er ikke basert på gjennomsnitt, mer observasjon av 3 – 4 caser.