Alle sør for Skjævelandbrua vet at det å hjelpe andre er mer normen enn unntaket. De som ikke stille med gravemaskin eller traktor blir bua ut av naboen når noe (eller någe) skal fiksas. Alle hjelpe alle og det alltid noen som har et tonn grus på lurt eller en plass å fylle gammel masse. Naboen kjenne en med betongbil som kjøre dagens spill-betong ut i de allerede ferdiglagte forskalingene med armeringsjern-restene som ble hentet hos naboen te vennen. Ja, du skjønner tegningen….

Underveis og etterpå får alle mat fra moren til naboens venn som har stekt farse heile dagen så lagånden får næring og alle har en hyggelig drøs mellom arbeidsøktene. Ja sånt fungere det ofte og sånt blir bygninger til på rekord tid. Og ja, selvsagt har de sperre-skål med «Last man standing» for å feire dugnadsånden og ferdigstillelse.

Eksempelet er satt på spissen men er absolutt relevant og ikke på noen måte, noe som ikke kunne funnet sted. En slik lagånd-løsning er effektiv, den skaper samhold, felles måloppnåelse og gjentjenester når noen trenger en hjelpende hånd tilbake!  

Skatteetaten virker å ikke bry seg om slike forholdet på Jæren, Det heter lagånd og er lagånd!

Alle kostnadene blir lavere, bygge prosjekter tar kortere tid, alle hjelper alle og alle er fornøyde. De som hjelpe til fÃ¥r alltid hjelp tilbake nÃ¥r hjelpen trengs andre vei. Det er nærmest en blods-ed.  

Det er rett og slett en allmenn praksis som er akseptert litt sånt på det jevne.

Så da burde en byas og en jærbu ha like kår?

Når byas’en eller rettere sagt de som bor nord for Skjævelandsbrua forsøker noe lignende, dukker Arbeidstilsynet, Skatteetaten, LO og Politiet opp for avhør og hudflette initiativtakeren. Hvorfor er det slik?

Er det fordi det er nærmere stedsangivelsen for etatene og derav lettere Ã¥ gjøre rutinekontroller? Eller er det angivelig at byas’en angir hverandre, en annen byas i nabobygget av et nybygg, stÃ¥r og lurer bak gardinene og fundere pÃ¥ om alle har ansettelsesbevis eller lignende?  

Vi vet ikke grunnene til årsaks forskjeller, men paradoksalt nok er det en forskjell. En kan bare undre seg over at kostnaden på Jæren er lavere enn i byene for bygninger av lik karakter, uten m2 prisforskjell for tomt.

Kronikken er ikke forskningsbasert, men ene og alene basert pÃ¥ samtaler med næringsdrivende bÃ¥de pÃ¥ Jæren og i Stavanger. Vi liker lagÃ¥nd og dens enestÃ¥ende evne til Ã¥ redusere kostander basert pÃ¥ fellesskap, men er redd oss fastboende i byen kjapt hadde blitt buret inne som kriminelle forbrytere.  

Kronikken ble skrevet Des.2024 men publiseres første gang 27.01.25