Konkurransetilsynet har bøtelagt de tre største kjedene i Norge, dagligvare kjedene får henholdsvis 1,3 milliarder i gebyr til Coop, 2,3 milliarder i gebyr til NorgesGruppen (NorgesGruppen drifter Meny, Kiwi, Spar, Joker, Mix, Deli di Luka og Nærbutikken) samt 1,3 milliarder i gebyr til Rema.

Om disse gebyrene og derpå de statlige inntekter får stå, er ikke dette tuftet på demokrati, skulle de samlede gebyrene for eks. gis som et slags utbytte eller bonus til statsborgere i Norge som handler i disse butikkene?

Endringsnytt er overbevist om at det komme store rettslige prosesser hvor konkurransetilsynet til syvende og sist vil tape hele eller deler av sitt krav, basert på manglende dokumentasjon, grunnlag og på bøtenes størrelse. Til syvende og sist, om bøtene vedtas i noen form (om mangfoldige år), vil slike kostnader som bøtene utgjør, medføre at dagligvarer ytterligere øker og forbrukeren blir likevel taper i striden med enda større kostnader for dagligvarene.

Staten og statens organer må heller lete etter muligheter til å stimulere vekst og konkurranse og gjerne begrense store kjeders mulighet til oppkjøp av konkurrerende kjeder gjennom insentiver eller lignende, for etablering av flere konkurrenter. Penger er makt, og en stor markedsposisjon vil alltid lete etter å sikre sin størrelse gjennom oppkjøp og mulige eliminere konkurrerende selskap.

Årsakene til prissetting kan være mange, isteden for å fokusere på dagligvarenes årsak til prisvekst som forså-vidt har økt mye og betydelig, så velger konkurransetilsynet å fokusere på måten prisene samles inn på. Hvorvidt prissamarbeidet kan pekes ut å være måten priser samles inn på, med blant annet hjelp av prisjegere som da hevdes å være brudd på konkurranseloven, må settes i en kontekst mot andre bransjer og kutyme. Endringsnytt har ikke lest hele rapporten men lest hovedpunkter og konkludert.

Eksempel, drivstoff salg og prisingen som kommer fram på skiltene hver morgen. En økning som kan differere over 50 %* på samme dag. Priser er tilgjengelig på apper gjennom private initiativ, den er tilgjengelig på skilt langs veien og er ellers uten forståelighet av prisendring. Prisene endres likevel likt hos konkurrerende stasjoner !?

En privat forbruker som kjøper en bok på ordinær bokhandel sjekker gjerne en eller to bokhandler, eventuelt en netthandel før endelig kjøp. Skulle ikke dagligvare kjedene kunne gjøre det samme?

Dagligvarenes hoved varegruppe er fersk vare, dette gjør varen spesielt sårbar til å kunne selges på nett. Matvare kvalitet er også individuell og må ofte vurderes individuelt på stedet og netthandel er derfor et noe vanskeligere konsept for visse dagligvarer. Vi er derfor avhengig av lokale utsalg. Et spørsmål Endringsnytt stiller seg spørrende til er, hvorfor ikke alle prisene til butikkjedene faktisk er priset på nett til en hver tid for alle varer. Ville ikke en kontinuerlig faktisk tilgjengelig prissetting på nett være til fordel for forbrukeren og ikke det motsatte?

Endringsnytt mener at løsningen er å øke tilgjengelighet på priser, framfor å fatte vedtak og bøter som vil begrense dette. Forbruker kan selv velge de beste tilbud når pristilgjengelighet er tilstede.

Forbruker makt og mekanisme på sitt beste!

* 50 % er basert på nettopris eks avgift og mva på drivstoff, målt av Endringsnytt egen prisinnsamling, måling foretatt på Forus en tilfeldig mandag vs søndag, samme stasjon og målt med en pris dif. på 57 % (resultater om dette vil publiseres i en annen artikkel.)