Kan det hende at lykkefølelsen henger sammen med hva vi føler oss fortjent til?

Jeg har jobbet under press i flere tiår og har reguler egen lønn når det var nødvendig for selskapsdrift, kuttet ferier og jobbet av nødvendighet. Slik er det ofte å være grunder, pengene strekker ikke alltid til, men visjonen av å lykkes er større en de fysiske behovene underveis, eller hvert fall bagatelliserer vi disse behovene underveis for å rettferdig gjøre lave lønninger, mye arbeid og lite ferier. Ikke misforstå, jeg elsker å arbeide og har alltid betalt skatten som en samfunnsytelse som staten skal ha og har rett på.

Målene for selskap og meg selv er i stor grad drevet av idealisme men jeg/vi forventer belønning i andre enden om det ikke ble normale sammenlignbare ytelser underveis.

Når vi opplever at de godene vi forventer, ikke er der, eller står i fare for å bli konfiskert skjer det noe med lykkefølelsen og følelsen av å avkorte det man hele tiden har forventet, av å stå i det med lav lønn og lite ferie, kjennes det dypt urettferdig og reduserende på lykkefølelsen.

Den Norske lykkeindeksen er synkende, det hevdes at dette skyldes at velstand stagnerer og innbyggere ikke øker sin kjøpekraft som hovedårsak, i tillegg pekes det på internasjonale problemer og krig. Mulig dette treffer noen, men grundere og innovatører? Neppe.

For egen del kom muligheten til å pakke sakene og reise ut av ulykkelige Norge. Jeg skulle bare samle trådene og justere selskapene etter salg av assets og deretter finne et egnet land med høy lykke.

Mye bygger opp under at vi trolig aldri får ta del i de fantastiske mengder velstand Norge er i besittelse av, gjennom Oljefondet, gjennom skatter og avgifter, vi bruker dem nemlig opp på administrativt tøv og unødvendig byråkrati, vi topper nemlig også statistikken for ineffektivitet. Dette er påpekt gjennom ESA rapporter, OECD “government at a glance” og flere til.

Så med stadig å høre at vi må skatte mer av de vi har, og skatte av hypotetiske verdier, virket exit fra Norge som en fin ting. Men så var det denne valutaen da. Den Norske kronen har medført en reduksjon av beregnet formue i utenlandsk valuta med over 30 % på et 10 år.

En tid med reflektering om veien videre ble gjort over det neste året. Tilfeldighetene medførte at jeg landet på FOMO Cowork i en periode. Huset er stinn av entreprenører, innovatører og grundere, alle hjelpsomme og flere med samme problematikk. Selv om alle er del av samme systemet og lider under samme termer, er det trøst i, å ikke være alene. Beslutningen om å bli i Norge hvor tross alt nettverket er, ble mindre vanskelig selv om lykken fortsatt har sine arr.

Det kan synes å ikke! være snarlig utsikt for endringer i skatteleggingen, men det vi kan gjøre er å si i fra. Klart og tydelig, ikke nødvendigvis å hetse beslutningstagerne, men synliggjøre andre muligheter som kan virke bedre for landet innovasjons og skaperevne. Dette er hovedårsaken til ideen om å starte en avis. I løpet av August starte jeg avisen ENDRINGSNYTT.NO, den skal være gratis for grundere og andre forvedne. Ingen fullskala avis men viktige tematikken.